1. Omvendt materialsubstitusjon vil fortsette å vokse
Kornboksforing, papirflaske, beskyttende e-handelsemballasje Den største trenden er «papirisering» av forbrukeremballasje. Plast erstattes med andre ord med papir, hovedsakelig fordi forbrukerne mener at papir har fordelene med fornybarhet og resirkulerbarhet sammenlignet med polyolefin og PET.
Det blir mye papir som kan gjenvinnes. Nedgangen i forbruket og veksten i e-handel førte til en økning i tilbudet av brukbar papp, noe som bidro til å holde relativt lave priser. Ifølge resirkuleringseksperten Chaz Miller er prisen på OCC (gammel korrugert boks) i nordøst i USA for tiden rundt 37,50 dollar per tonn, sammenlignet med 172,50 dollar per tonn for ett år siden.
Men samtidig er det også et potensielt stort problem: Mange pakker er en blanding av papir og plast, som ikke kan bestå gjenvinningstesten. Disse inkluderer papirflasker med interne plastposer, papir/plastkartongkombinasjoner som brukes til å produsere drikkevarebeholdere, myk emballasje og vinflasker som hevdes å være komposterbare.
Disse ser ikke ut til å løse noen miljøproblemer, men kun forbrukernes kognitive problemer. På sikt vil dette sette dem på samme spor som plastbeholdere, som hevder å være resirkulerbare, men aldri vil bli resirkulert. Dette kan være gode nyheter for forkjempere for kjemisk resirkulering, for når syklusen gjentas, vil de ha tid til å forberede seg på storskala resirkulering av plastbeholdere.
2. Ønsket om å fremme komposterbar emballasje vil forringes
Så langt har jeg aldri følt at komposterbar emballasje spiller en viktig rolle utenfor bruken og stedet for cateringtjenester. Materialene og emballasjen som diskuteres er ikke resirkulerbare, er kanskje ikke skalerbare og er kanskje ikke kostnadseffektive.
(1) Mengden husholdningskompost er ikke nok til å produsere selv de minste endringer;
(2) Industriell kompostering er fortsatt i sin spede begynnelse;
(3) Emballasje- og cateringtjenester er ikke alltid populære blant industrianlegg;
(4) Enten det er «biologisk» plast eller tradisjonell plast, er kompostering en ikke-resirkuleringsaktivitet, som kun produserer klimagasser og knapt produserer andre stoffer.
Polymelkesyreindustrien (PLA) har begynt å forlate sin langvarige påstand om industriell komposterbarhet og forsøker å bruke dette materialet til resirkulering og biomaterialer. Utsagnet om biobasert harpiks kan faktisk være rimelig, men forutsetningen er at dens funksjonelle, økonomiske og miljømessige ytelse (i form av generering av klimagasser i livssyklusen) kan overstige tilsvarende indikatorer for annen plast, spesielt høy- tetthetspolyetylen (HDPE), polypropylen (PP), polyetylentereftalat (PET), og i noen tilfeller lavdensitetspolyetylen (LDPE).
Nylig fant noen forskere at omtrent 60 % av komposterbar plast i husholdningen ikke ble fullstendig nedbrutt, noe som resulterte i jordforurensning. Studien fant også at forbrukerne var forvirret om meningen bak erklæringen om komposterbarhet:
"14 % av plastemballasjeprøver er sertifisert som "industriell komposterbar", og 46 % er ikke sertifisert som komposterbar. De fleste biologisk nedbrytbare og komposterbare plaster som er testet under forskjellige husholdningskomposteringsforhold er ikke fullstendig dekomponert, inkludert 60 % av plasten sertifisert som husholdningskomposterbar. "
3. Europa vil fortsette å lede den anti-grønne tidevannet
Selv om det fortsatt ikke finnes noe troverdig evalueringssystem for definisjonen av "grønn vask", kan konseptet i utgangspunktet forstås som at virksomheter forkle seg som "miljøets venner", og prøver å dekke over skadene på samfunnet og miljøet, slik som å bevare og utvide sitt eget marked eller innflytelse. Derfor har det også oppstått en «grønn vask»-aksjon.
Ifølge Guardian søker EU-kommisjonen spesielt å sikre at produkter som hevder å være «biobaserte», «bionedbrytbare» eller «komposterbare» oppfyller minimumsstandardene. For å bekjempe «grønn vask»-atferden vil forbrukerne kunne vite hvor lang tid det tar før en vare er biologisk nedbrytbar, hvor mye biomasse som brukes i produksjonsprosessen, og om den virkelig egner seg for husholdningskompostering.
4. Sekundæremballasje vil bli et nytt trykkpunkt
Ikke bare Kina, men også mange land er plaget av problemet med overdreven emballasje. EU håper også å løse problemet med overdreven emballasje. Forslaget til forskrift fastsetter at fra 2030 «skal hver emballasjeenhet reduseres til sin vekt, volum og minimumsstørrelse på emballasjelaget, for eksempel ved å begrense blankrom». Ifølge disse forslagene må EUs medlemsland innen 2040 redusere emballasjeavfallet per innbygger med 15 % sammenlignet med 2018.
Sekundæremballasje inkluderer tradisjonelt ytre korrugert boks, strekk- og krympefilm, hjørneplate og belte. Men det kan også inkludere ekstern hovedemballasje, som hyllekartonger for kosmetikk (som ansiktskrem), helse- og skjønnhetshjelpemidler (som tannkrem) og reseptfrie legemidler (OTC) (som aspirin). Noen mennesker bekymrer seg for at de nye forskriftene kan føre til fjerning av disse kartongene, og forårsake forvirring i salgs- og forsyningskjeden.
Hva er den fremtidige trenden for bærekraftig emballasjemarked på det nye året? gni deg i øynene og vent!
Innleggstid: 16-jan-2023
